Skatterevisorenes lønnsvilkår
SKATTEREVISORENES LØNNSVILKÅR
På hjemmesiden til Kommunal- og moderniseringsdepartementet - www.regjeringen.no ligger gjeldende hovedtariffavtale for medlemmene Skatterevisorenes Forening.
Etter forhandlinger med hovedsammenslutningene i staten, inngikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Akademikerne ny hovedtariffavtale for perioden 1. mai 2018 til 30. april 2020. Etter mekling ble også staten og LO Stat, YS Stat og Unio den 26. mai enige om en ny hovedtariffavtale for den samme perioden. Utfallet etter forhandlingene og meklingen betyr at staten nå har inngått to hovedtariffavtaler.
Gjeldende lønnstrinn for de ulike stillingskodene framgår av Hovedtariffavtalen i Staten - Hovedtariffavtalen mellom staten og LO Stat, Unio og YS Stat
Skatterevisorenes Forening arbeider for at alle som oppfyller kvalifikasjonskravene og som arbeider med kontroll og revisjon i skatteetaten skal ha tittelen skatterevisor eller spesialrevisor. Alternative arbeidsområder for revisorutdannede i skatteetaten kan være rådgivning og ulike typer saksbehandling ut over kontroll eller ledelse.
Lønn - Revisorgruppens inndeling
Skatterevisorene blir lønnsmessig direkteplassert i lønnsspenn. Det vil si at lønnen er satt slik at tjenesteansiennitet ikke påvirker utviklingen, lønnsøkning kan oppnås i sentrale forhandlinger, justeringsforhandlinger og lokale forhandlinger.
Skatteetaten ansetter per i dag de fleste nyutdannede/uerfarne revisorene med godkjent revisoreksamen (bachelor) i kode 1223 - skatterevisor.
Skatterevisorene tilsettes i to ulike spenn, knyttet til to forskjellige koder. Den ene er kode 1223 - med tittelen skatterevisor, den andre koden er kode 1224 - med tittelen spesialrevisor. Skatteetaten har videre kode 0037 ligningsrevisor.
Rådgiving og konsulentstillinger
Aktuelle stillingskoder vil da være seniorrådgiverne i kode 1364, rådgivere i kode 1434, alternativt seniorkonsulent kode 1363.
Lederstillinger
Etter 01.01.08 benyttes følgende koder for ledere i Skatteetaten: kode 1059 Underdirektør, kode 1211 Seksjonssjef, kode 1060 avdelingsdirektør og kode 1062 direktør.
Begreper og definisjoner i lønnsoppgjørene
Her er en oversikt over noen av de mest sentrale begreper og definisjoner som brukes av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Statistisk sentralbyrå (SSB) i forbindelse med lønnsoppgjørene.
Årslønn
Årslønn er det sentrale lønnsbegrepet i lønnsoppgjørene og benyttes av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Årslønn beregnes på grunnlag av time- eller månedslønn eksklusiv overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg (herunder bonuser).
Beregningene av årslønnsnivå og vekst i årslønn i TBU bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år. Beregningene inneholder de samme lønnskomponentene for alle grupper. For gruppene/tariffområdene TBU beregner årslønn for, tas det for alle grupper utgangspunkt i lønnsstatistikken for inneværende år og året før. For de fleste er tellingstidspunktet per oktober. En kan dermed anslå økningen i månedslønnen siden oktober året før. Økningen i månedslønnen over denne 12-månedersperioden deles i tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning. Tariffmessig lønnsøkning anslås på grunnlag av tariffavtaler og kan fordeles på bestemte tidspunkter i 12-månedersperioden. Lønnsglidningen, som beregnes som en restpost, blir fordelt på ett eller flere tidspunkter for de ulike gruppene, bl.a. ut fra kunnskap om virkningstidspunkt for lokalt avtalte tillegg.
En lønnstaker vil normalt ha en del fravær i løpet av året. Ved beregning av årslønn forutsettes det at det gis full lønn under ferie, sykefravær, permisjoner mm.
Tariffmessig lønnsøkning
Tariffmessig lønnsøkning er lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler. Tariffmessig lønnsøkning kan være generelle tillegg, lavtlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser etc. som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger.
Lønnsglidning
Lønnsglidning fremkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Lønnsglidningen blir dermed en restpost. Det er et sammensatt lønnsbegrep som bl.a. kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser, økt fortjeneste pga. økt akkord eller strukturelle endringer i sysselsettingen, f. eks. gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå eller endret bruk av skiftarbeid. Tillegg ved lokale forhandlinger i privat sektor og for stillinger med bare lokal lønnsdannelse i kommunene regnes som lønnsglidning. I noen tariffområder er forhandlingsmodellen slik at partene også regner de lokale forhandlingene som en del av den avtalte lønnsøkningen. For ansatte i staten og i kommunene med sentral lønnsdannelse, er tillegg ved lokale forhandlinger normalt en del av rammen fastsatt sentralt. I staten for eksempel kan etatene/virksomhetene overføre penger fra driftsbudsjettet til lønnsmidler. I tillegg kan partene lokalt føre forhandlinger på særlig grunnlag.
Lønnsoverheng
Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.
Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg gjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige. Tarifftillegg og lønnsøkninger ellers blir imidlertid gitt på ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper og spredt utover hele året. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen mellom to år for ulike lønnstakergrupper.
Reallønn og kjøpekraft
Reallønnsvekst er lønnsveksten etter at prisstigning er trukket fra. Kjøpekraft er nettolønnen en sitter igjen med etter at skatter og prisstigning er trukket fra lønnen. Det kalles også disponibel reallønn. Vesentlige faktorer i utviklingen av kjøpekraft er lønn, priser, skatt, og overføringer. For å opprettholde kjøpekraften må lønnsutviklingen samsvare med utviklingen av de andre faktorene. Skal kjøpekraften økes, må lønnsutviklingen være høyere.
ARBEIDSVILKÅR
Arbeidsttid
Skatteetaten praktiseres sommer- og vintertid.
Normal arbeidstid er 0800 - 1545 (vintertid) og 0800 - 1500 (sommertid). Kjernetiden er 0900 - 1430, (da må man være på jobb).
Flexitid
Skatteetaten omfattes av reglene om Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten - flexitidsavtale.
På denne måten kan man regulere egen arbeidstid i en viss grad. Skatterevisorene oppfatter flexitid som positivt.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og hovedsammenslutningene ble i møte 7. november 2017 enige om ny særavtale om fleksibel arbeidstid i staten. Ny avtale har virkning fra 1. januar 2018 til og med 30. juni 2019. Avtalen inngås som en prøveordning for perioden 1. januar 2018 – 30. juni 2019. Prøveordningen skal evalueres. Det vises til PM-2017-13.
Endringene er som følger:
- Den ytre arbeidstid er fra kl. 0600 til kl. 0900 og fra kl. 1430 til kl. 2100.
- 50 timer opparbeidet plusstid kan overføres til neste avregningsperiode.
- Arbeidsgiver skal legge til rette for at opparbeidet plusstid kan tas ut som avspasering. Det presiseres at senest fire måneder før avregningsperiodens utløp, skal arbeidsgiver planlegge sammen med arbeidstaker hvordan opparbeidet plusstid skal avvikles.
Mertid og overtid
Skatterevisorene opparbeider ofte såkalt mertid, som følge av en bestemmelse i hovedtariffavtalen i staten om arbeidstid i forbindelse med reisevirksomhet. Denne reisetiden godtgjøres time for time fra første time. Skatterevisorene anser at marginal bruk av overtid er et sosialt gode, og at jobben ofte kan utføres mer effektivt ved at man kan arbeide ekstra i perioder. Det er vanligvis oppfattet som et gode å kunne tjene ekstra gjennom ekstra (nødvendig) innsats. Videre anser vi manglende kontantutbetaling av kompensasjonen i forbindelse med bokettersynsoppdrag hvor man er på tjenestereise, som lite effektivt og lite motiverende for ekstra innsats.