Revisjon vs skatterevisjon
av Øivind Eriksen, leder Skatterevisorenes Forening
Skatterevisorenes Forening ble etablert i 1939, og organiserer i dag 460 aktive skatterevisorer.
Skatterevisorenes Forening har med interesse og uro fulgt debatten om opphevelse av revisjonsplikten for små aksjeselskap. Foreningen har i sin høringsuttalelse gått sterkt imot en slik oppheving. Den pågående diskusjon i media, blant annet i Dagens Næringsliv har styrket foreningen i sitt syn på dette.
Ansvar og identitet
Skatterevisorenes Forening vil først av alt uttrykke tillit til våre kollegaer innenfor privat revisjon. Revisjonsvirksomhetene viser betydelig ansvar for å veilede og sikre kvaliteten på de regnskaper som ligger til grunn for innleverte oppgaver og selvangivelse. Ved bortfall av revisjonsplikt for små aksjeselskaper vil, etter våre beregninger, ca 107.000 aksjeselskaper kunne miste denne veiledningen. Det bekymrer oss.
Revisor vil også, når han overtar en ny klient, være pliktig til å forvisse seg om denne klientens identitet. Revisorer og regnskapsførere skal i utførelsen av sitt yrke foreta kundekontroll etter hvitvaskingslovens bestemmelser. Et vesentlig element for skatterevisorene er at dette demper vår opplevde risiko i forhold til nyregistrerte virksomheter, spesielt med tanke på merverdiavgiftskriminalitet. Man kan se for seg flere kompenserende tiltak, men vi vil hevde at den relasjon som oppstår mellom revisor og hans klient, og som pålegger revisor et betydelig personlig ansvar, er av en spesiell verdi. Slik situasjonen er idag, er aktiviteten innenfor segmentet ”små aksjeselskaper” fra Skatteetatens side relativt begrenset. Vi har tillit til revisors arbeid, og vi har rettet fokus mot f.eks NUF’ene og enkeltpersonforetak (ENK). I disse segmentene finner vi ofte betydelige feil selv i små virksomheter. Fremfor å frita små aksjeselskaper for revisjonsplikt, mener vi at myndighetene bør vurdere en selvstendig revisjonsplikt for NUF og ENK. Disse har i dag tilgang til statskassen gjennom merverdiavgiftssystemet.
Revisor som moderator (men også tilrettelegger)
Skatterevisorenes Forening vil fremholde uttrykket ”revisorgodkjent kvittering”. I næringslivet fremstår revisor og revisors kontroller som modererende for hva man tør tillate seg, spesielt i forhold til fradragsføring. Et av de vanligere fenomen innenfor bokettersyn er fradragsføring av private kostnader og/eller kostnader som ikke er fradragsberettiget (f.eks korrupsjon/bestikkelser). Det at virksomhetene erkjenner at revisor nekter slike fradrag, er med på å sikre skattefundamentet i dette segmentet. Det hindrer også at transaksjoner som kan være ment å skjule grov kriminalitet, blir gjennomført. Vi ser imidlertid at revisor kan fungere som tilrettelegger for både skattetilpassing og skatteplanlegging. Dette kan utløse interessante og gode faglige diskusjoner mellom skatterevisorene og næringslivets revisorer. Vi som skatterevisorer ser på dette som en del av den rettslige prøving og belysning som et komplisert regelverk krever. Men i all vesentlighet vil vi si at for dette spesielle segmentet er revisors rolle meget positiv.
Revisjon vs skatterevisjon
Det er også grunn til, i forlengelsen av dette, å vise til den betydelige forskjell som ligger i den private revisors arbeidsmetodikk og den metodikk som skatterevisorene benytter i sine bokettersyn. Den private revisjonsmetodikk legger opp til en mye mer individuell risikovurdering basert på identifiserte forhold som tilligger den enkelte klient og regnskapssystem. Revisor vurderer også hvilke forhold som kan fremstå som vesentlige i forhold til den enkelte klient. Denne vurderingen oppdaterer og vedlikeholder revisor gjennom hele sin revisjon av virksomheten, normalt gjennom flere år. Revisor bygger sine tester på denne risikovurderingen, og han gjennomfører sine undersøkelser basert på stikkprøver med fokus på å kunne bekrefte eller avkrefte om regnskapet inneholder vesentlige feil. Revisors metodikk tilsier at området skatter og avgifter har et særlig fokus med en lavere vesentlighetsgrense.
Skatterevisorene innretter sin risikovurdering først og fremst mot risiko for feil i forhold til kunnskap om markedet, med kunnskap om det enkelte skattesubjekt (tips, etterretning), og risiko for feil utifra kompleksiteten i lovverket. Vår bokettersynsvirksomhet har et mer etterforskningsmessig preg, dette fordi vi retter vår innsats mot å avdekke feil, og ikke for å bekrefte regnskapet. Således tilsier vår metodikk at våre revisorer erfaringsmessig foretar rundt 10 - 20 bokettersyn pr år. Enkelte år får man oppdrag som tar kolossalt med tid pga kompleksitet og at saken er underlagt politietterforskning og samarbeid med andre etater. Det har i diskusjonen omkring bortfall av revisjonsplikt blitt vist til at Skatteetatens kontrollvirksomhet skal kunne kompensere for bortfallet. Vi vil med dette påpeke at det foreligger betydelige metodiske forskjeller mellom revisjon og skatterevisjon. Vi vil også påpeke at skatterevisorene i utgangspunktet skal brukes nettopp for å avdekke skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet. Det er det vår metodikk er innrettet imot. Dersom samfunnet ønsker at vi skal endre metodikk, fokus og tilnærming, mener vi at det samlede arbeidet mot skatteunndragelser vil svekkes. Uten en betydelig tilførsel av revisjonskraft vil våre allerede svært begrensede revisjonsressurser være fullstendig utilstrekkelig. Dagens meget svake kontrollnivå, slik det er påvist av blant annet Riksrevisjonen, vil ytterligere svekkes. Vi ønsker at dette også vurderes når en beslutning skal fattes.
Skatteetatens kontrollkapasitet
Noen av debattantene har altså adressert kontroll og revisjon av dette segmentet til Skatteetaten. De legger til grunn at etatens kontrollarbeid kan kompensere for bortfall av revisjonsplikt. Skatterevisorenes Forening mener at det finnes noen elementer som kan dempe slikt bortfall, men vi har ingen illusjoner om at vi kan ha en oppbygning av et antall revisorer som kan håndtere dette. Våre beregninger, basert på segmentets størrelse, nyregistreringer og opphør, tilsier at Skatteetaten må tilføres mellom 1.500 og 2.000 revisorårsverk. Dette gitt at vi bruker dagens tilnærming og metodikk. Dersom man ønsker å benytte seg av den ordinære revisjonsmetodikk, vil nok antallet bokettersynsrevisorer være noe lavere, men da fremstår forslaget kun som en statliggjøring og subsididering av den revisjon som idag finner sted. Dersom samfunnet ønsker at Skatteetaten skal endre sin tilnærming til dette segmentet gjennom etterlevelsesprogrammer som f.eks ”horisontal monitoring”, vil Skatteetaten etter nederlandske erfaringer trenge et betydelig høyere antall medarbeidere på dette området enn beskrevet over. Når man ønsker å forenkle næringslivets rapportering og unngå kostbart byråkrati, synes vi det er merkelig at regningen skal sendes til Skatteetaten. På den annen side kan jo Skatterevisorene Forening da ønske velkommen et betydelig antall nye medlemmer som før jobbet i privat revisjon.